Tankelost plukk - Latest Comments

Re: Bompenger for utlendinger

mgjosefsen — Mon, 26 Oct 2009 03:50:30 -0000

Du har min sympati. Man kan jo håpe noen leser dette og tar til
fornuft.

Håper du likevel kommer tilbake en gang :)

http://josefsen.org

Re: Bompenger for utlendinger

Louise Johansson — Sun, 25 Oct 2009 18:49:37 -0000

Har just fått en räkning från Fjellinjen på 25 NOK, så nog sänder man ut räkning på småbelopp allt. Aldrig mer kommer jag att åka till Norge och framför allt inte Oslo och vill härmed varna alla utlänningar från att köra bil i Norge överhuvudtaget, då bomstationer förekommer överallt i detta högprisland. Bojkotta Norge och förlägg semestern någon annanstans!

Re: Dilberts syn på bedrifters samfunnsansvar

Iskwew — Thu, 22 Oct 2009 13:01:35 -0000

Mæææhææ! Den der var veldig bra!

Re: Protected: Aksjefond og langsiktig sparing

andreasandersen — Wed, 23 Sep 2009 04:55:41 -0000

Hei Morten. Takk for et interessant innlegg. Jeg er helt enig i at indeksfond er å anbefale, men vil hjertelig anbefale også aktive aksjefond. Det viktigste er at folk i større grad søker diversifisert (og velregulert) eksponering mot aksjemarkedets meravkastning på lang sikt. Og ensidig vektlegging av kostnader ved valg av fond gir ikke automatisk det beste resultatet.

Ønsker vi å få bedre avkastning enn resten av markedet må vi lete blant de aktive fondene etter lovende investeringsalternativer. Vi får muligheten til meravkastning, men risikerer samtidig å få mindre.

I passivt forvaltede fond er vi derimot garantert at fondet ikke vil kunne slå referanseindeksen, men kostnadene vi betaler for å få tilgang til avkastningen er til gjengjeld lav.

Samtidig kan vi konstatere at flere av aksjefondene med de høyeste forvaltningshonorarene i det norske markedet har gitt høyest nettoavkastning (avkastning fratrukket forvaltningshonorar). (At det skorter på antall fond med 20-års historikk skyldes ikke bare at fond er nedlagt, men også at norsk fondsbransje ennå er relativt ung. Ekspansjon i antall forvaltere og fond kom først skikkelig i gang på 90-tallet. Verdipapirfondenes forening (min arb. giv.) ble stiftet først i 1996.)

I din analyse ser du ut til å betrakte kostnadsnivå og forvaltningsstrategi som uløselig knyttet til hverandre. Jeg synes det kan være fruktbart å betrakte disse separat, og i tillegg nyansere begrepene noe.

Forvaltningsstrategi
Hovedskillet mellom aktive og passive fond er at aktive forvaltere har en selvstendig oppfatning av hva som er rimelig pris på et verdipapir, og undervekter/overvekter i henhold til dette synet, mens en passiv forvalter aksepterer markedets pris og vekter porteføljen for å reflektere benchmark. Uten aktive forvaltere er det ingen aktører til å drive prisdannelsen på verdipapirene, og aktive forvaltere i markedet er således en forutsetning for at passive forvaltningsstrategier skal kunne fungere.

Men når det gjelder porteføljesammensetningen er det ikke slik at valg av forvaltningsstrategi er binært; enten aktiv eller passiv. Det er flytende overganger mellom de to strategiene, og selv en passiv strategi er resultat av et aktivt valg sett fra investors ståsted (valg av benchmark). Sammensetningen av en indeks skjer i henhold til en fastsatt algoritme. Svært mange aktivt forvaltede fond baserer seg også på fastsatte algoritmer i porteføljesammensetningen. Likeledes finnes det indeksfond som reflekterer avkastningen i indekser som avviker vesentlig fra "vanlige" markedsindekser, ved at de for eksempel ikke vekter etter markedsverdi på selskapene (men heller Price/Book, utbytterate eller andre faktorer). Et indeksfond som har en etisk profil kan gjøre aktive valg av hvilke selskaper som ikke skal inngå i investeringsuniverset og justere sin referanseindeks i henhold til dette.

En indeks er med andre ord ikke vesensforskjellig fra en aktivt forvaltet portefølje - med ett avgjørende unntak: Den er helt uten kostnader.

Kostnadsnivå
Indeksfond har ofte lavere forvaltningshonorar enn aktivt forvaltede fond fordi honoraret er det sentrale konkurranseparameteret. Samtidig kan vi finne såkalt aktivt forvaltede fond med relativt lave kostnader, og vi kan finne aktivt forvaltede fond med variable kostnader (performance fee).

Vi må heller ikke glemme at de løpende kostnadene ikke bare er forvaltningshonorar og kurtasje, men også forvalters markedspåvirkning. For indeksfond er det svært viktig at forvalter er bevisst på og jobber aktivt med å redusere negativ markedspåvirkning.

Hva er poenget?
Alt annet likt vil det lønne seg å ha så lave kostnader som mulig. Men alt annet er ikke nødvendigvis likt, og det er etter mitt syn villedende å gi inntrykk av at det er likt.

Det er to spørsmål som investor må besvare:
1) Hvilket investeringsmandat har en mest tro på (og passer best til porteføljen forøvrig)? (Herunder geografisk spredning, bransjespredning, utvalgskriterier, forvalters frihetsgrad, mulighet for meravkastning, etisk profil etc.)
2) Hva er et akseptabelt kostnadsnivå for det mandatet en har tro på? (Vesentlig for vurderingen vil være forventet nettoavkastning i alternative investeringer, noe som har vært og vil være dynamisk.)

For øvrig
Markedet trenger aktive forvaltere, og markedet bestemmer selv hva det er villig til å betale for dem. Så lenge vi har full åpenhet om kostnader, risiko, resultater og andre forhold, så er forutsetningene til stede for at markedet kan gjøre en god vurdering av alternativene og fatte velinformerte beslutninger.

I den sammenheng er det verdt å notere seg at verdipapirfond overgår alle andre sparealternativ i grad av gjennomsiktighet, forbrukerbeskyttelse og sammenlignbarhet på tvers av ulike leverandører. Norske fondssparere kan velge mellom et bredt spekter av aksjefond. De årlige forvaltningshonorarene i aksjefond som tilbys norske personkunder varierer fra 0,2 prosent til i overkant av 2 prosent. Fondssparere som er opptatt av pris kan altså lett finne frem til fond som har lave kostnader.

Mer matematikk
La oss si jeg velger en aktiv forvalter som jeg tror vil kunne slå markedet, men så viser det seg etter 20 år at forvalteren ikke klarte mer enn markedsavkastningen minus kostnader. Bør jeg føle meg som tyveårets største idiot?

Gitt at risikofri rente har vært 5 prosent p.a., aksjemarkedet har gitt 9 prosent, det aktive fondet tar 2 prosent og indeksfondet tar 0,5 prosent, så ser resultatet slik ut:

Banksparing: 2653 kroner
Aktivt fond: 3870 kroner
Indeksfond: 5112 kroner

Her har jeg ikke tatt hensyn til skatt, som ville bedret det relative resultatet for begge aksjefondene vesentlig sammenlignet med bank grunnet skattekreditt og skjermingsrente.

Hvis aktiv forvalter kun klarer markedsavkastning minus kostnader vil indeksfondet naturligvis være bedre fordi kostnadene er lavere. Men det aktive fondet slår uansett banken, og har således vært et godt langsiktig sparevalg. Ikke det beste, viste det seg, men likefullt et utmerket sparealternativ.

Tatt i betraktning at norske husholdningers balanse totalt domineres av banksparing, boligsparing og forsikringssparing vil både aktive og passive aksjefond forventningsmessig gi bedre avkastning enn eksisterende portefølje på lang sikt. Det kan tilføyes at risikospredningen i samlet formue også vil bli noe bedre hvis aksjeeksponeringen økes. Et tilleggsmoment er at banksparing og forsikringssparing med avkastningsgaranti gir lavere avkastning enn lånerenten, slik at denne type sparing innebærer tap for de med gjeld.

Jeg mener derfor vi trygt kan anbefale sparing i både aktive og passive aksjefond generelt. Selv er jeg godt fornøyd med begge deler.

Re: Full RSS-feed please!

mgjosefsen — Fri, 28 Aug 2009 08:39:52 -0000

Supert! Om du bruker for eksempel feedburner, som jeg anbefaler, tror jeg det skal være uproblematisk å bestemme feedlengden i hver enkelt post.

Re: Full RSS-feed please!

Iskwew — Fri, 28 Aug 2009 03:30:25 -0000

Da har jeg åpnet feeden min. Denne posten overbeviste meg. Mange som leser på telefon. Så får jeg leve med høyere risiko for at materiale stjeles (jeg mener den øker dersom du har full feed).

Det hadde faktisk vært bra om det hadde vært mulig å bestemme dette fra post til post. Så kunne det mest originale materialet fortsatt ha Summary-feed.

Re: Øystein Sjølie forteller eventyr om svart arbeid

Simen — Wed, 26 Aug 2009 08:34:42 -0000

Hei Øystein,

En sak med svart-arbeidende frisører på Grønnland fra i fjor eller forfjor bekrefter også eksempelet ditt;
Skulle frisøren skattet normalt, ville hun måttet sette opp takstene tilsvarende, noe som ville rammet alle kundene. Derfor var det vanskelig å få de intervjuede kundene til å si seg veldig negative til svart frisør-arbeid.
I mange tilfeller ville frisøren heller ikke greid å trekke den samme kundemengden, noe som ville ført til at hun måtte sette opp prisene ytterligere.

Med dette vinner 'alle' på svart arbeid - frisøren som faktisk har arbeid og kunder, og kundene som får tjenesten billigere. Tapet går på samfunnets skatteinntekter.

Det artige poenget med samfunnets skatteinntekter, er at frisørens kunder neppe ville 'fått igjen' pengene de ville betalte mer for å dekke skatten i tjenester fra staten (altså at de neppe ville fått igjen 50NOK i form av økte trygde- eller pensjonsutbetalinger hvis de betalte 50NOK mer for klippen), noe som dermed gir inntrykk av at pengene bare forsvinner inn i staten.

Poenget med svart-arbeidende uføretrygdede er et tilsvarende resultat av et neste perverst trygdesystem, som betaler folk for å ikke jobbe, og dermed hindrer dem i å ta arbeid de faktisk kan klare. Det samfunnet trenger er billig arbeidskraft, slik at også oppgaver ikke ønsker å betale mye for kan bli løst. Arbeidsgiver-avgifter, skatter, minstelønner og arbeidsforbud er alle elementer som bidrar til å hindre at 'enkle' oppgaver som barnepass, gatefeiing og handleturer for eldre og faktiske uføre forblir ugjort, eller ihvertfall formelt er ulovlige å utføre.

Mvh,
-S

Re: Øystein Sjølie forteller eventyr om svart arbeid

mgjosefsen — Wed, 26 Aug 2009 07:02:32 -0000

Nei, men skal ikke det. Men ting tyder på at det fins mange som, vel, i alle fall er i en gråsone om de er uføre. Da blir det ekstra fristende å bli trygdet om man i tillegg kan jobbe litt svart på si.

Re: Øystein Sjølie forteller eventyr om svart arbeid

facebook-538771362 — Wed, 26 Aug 2009 06:50:31 -0000

Men om man kan jobbe så skal man jo ikke har uføretrygd ?

Re: Øystein Sjølie forteller eventyr om svart arbeid

Øystein Sjølie — Mon, 17 Aug 2009 11:53:23 -0000

Hei Morten, jeg forstår argumentene dine
Jeg står fremdeles på mitt hovedpoeng: å angripe dommerens påstand om at "svart arbeid medfører en fortjeneste for de involverte partene, noe som går på bekostning av samfunnet." Jeg mener tvert imot at svart arbeid ofte er bra for samfunnet. For eksempel er det mer effektivt å leie inn en profesjonell snekker, som gjør det svart, enn å gjøre det selv (som også er svart, men lovlig). Skattekilene og egen ineffektivitet fører imidlertid ofte til at man hverken gjør det hvitt eller på den lovlige svarte måten - det er nettopp dette som er kostnadene ved skattesystemet. I vårt eksempel får ikke Sofie lekestue.

Re: Terra saksøker Citigroup

mgjosefsen — Wed, 12 Aug 2009 11:46:49 -0000

Det skal bli spennende å følge saken videre. Jeg er meget skeptisk til om de kan nå frem, men jeg tror ikke det er helt umulig. I England var det et fryktelig mediestyr rundt ML og Unilever, noe som antakelig påvirket ML til å inngå forlik. Det blir vel neppe særlig oppmerksomhet rundt denne saken.

Re: Terra saksøker Citigroup

Milton — Wed, 12 Aug 2009 11:39:04 -0000

Jeg håper jo at de har gjort hjemmeleksen før de har brukt pengene - men om de kunne vinne frem ville det vært interessant.

Re: Øystein Sjølie forteller eventyr om svart arbeid

mgjosefsen — Tue, 11 Aug 2009 04:30:08 -0000

Alternativet til å kjøre 23 km (Bygdøy - Stovner) hver vei (til det blir en ledig barnehageplass litt nærmere) er ikke bare svart dagmamma, men hvit dagmamma. Og med foreldrefradrag og fritak fra arbeidsgiveravgift er det ikke sikkert det er så mye dyrere. I alle fall ikke så dyrt at mor heller velger å være hjemme. Med svart dagmamma snyter man på skatten og bidrar til trygdesvindel (om dagmamma er uføretrydet). Straffen for trygdesvindel ligger på rundt fire uker ubetinget fengsel såvidt jeg forstår (mulig jeg tar feil). Burde den i så fall også reduseres? Det er jo til samfunnets best?

Dommen fra Stavanger gjaldt forøvrig svart snekkerarbeid. La oss si at Sofie skulle ønske seg et lite lekehus i hagen. Da har foreldrene tre muligheter. De kan leie inn en snekker, kutte ned på (overtids)jobbing og gjøre jobben selv eller betale en 'kjenning' svart. Å leie inn en snekker blir for dyrt. Dermed blir det mest sammfunnsnyttige at man jobber (overtid) som vanlig og ringer kjenningen. Om snekker kan operere med liten sjanse for å bli tatt og i tillegg lav straff, blir det fryktelig fristende for andre grupper å øke villigheten til å unngå skatt.

At svart arbeid svært ofte er til samfunnest beste har jeg vanskelig for å tro. Eksempelet med dagmamma, hvor hvit dagmamma blir så dyrt at far/mor heller blir hjemme er spesielt. Hvor mange har i dag svart dagmamma, og ville sluttet i jobben om de på en eller annen måte ble tvunget til å betale hvit pris? Jeg tror ikke det er mange.

Det er stor gevinst ved å unngå skatt, dermed må straffene være strenge for å gjøre det lite fristende.

Re: Øystein Sjølie forteller eventyr om svart arbeid

Øystein Sjølie — Sat, 01 Aug 2009 16:46:17 -0000

Hei Morten og takk for omtale. Jeg sier ikke at det er "greit" å snyte på skatten. Det jeg sier er at alternativet til svart ofte er intet arbeid, eller en annen svært lite rasjonell løsning, som å kjøre fra Bygdøy til Stovner flere ganger om dagen.

Jeg har fått med meg at alle foreldre er lovet barnehageplass. Regjeringen har vel også lovet plass til alle - såfremt de er født før 1. september. Og fødselspermisjonen er jo på et drøyt år. Det betyr såvidt jeg kan bedømme at det fremdeles vil være et marked for dagmammaer.

Hovedpoenget mitt er imidlertid at fengsel for svart arbeid virker uhyre strengt, all den tid de store skattekilene gjør det hvite alternativet så dyrt. Dommeren skriver at «Svart arbeid medfører en fortjeneste for de involverte partene, noe som går på bekostning av samfunnet.» Det er ofte feil. Svart arbeid går svært ofte ikke på bekostning av samfunnet, men er tvert imot til samfunnets beste.

Re: DnB NOR som Titanic

johnhempton — Fri, 31 Jul 2009 17:25:38 -0000

Hi - can the author of this please contact me through my blog...

John Hempton
Bronte Capital

Re: Fransk for nybegynnere

Milton — Tue, 21 Jul 2009 10:48:45 -0000

Tonton – onkel ..... Passer ikke i Panama. Tonton har så vidt vites ikke annen betydning enn kvinnelig kjønnsorgan her i gården! (Man vet jo aldri hvor den mannen skulle finne på å reise).

Re: Rentens påvirkning av boligpriser

mgjosefsen — Sun, 19 Jul 2009 09:59:57 -0000

Det er selvsagt mange variabler som påvirker boligprisene. Det hadde vært interessant om noen hadde gått litt mer grundig tilverks.

Re: Rentens påvirkning av boligpriser

erling — Sat, 18 Jul 2009 11:32:21 -0000

Det var en slående og interessant sammenstilling. En annen tolkning er at det er en lag mellom da renten snur og boligprisene reagerer. Virker som den lagen varierer mellom 6 mnd og et par år. Mer data kreves for å trekke konklusjoner, methinks.

Re: God kundeservice fra Bergans

Iskwew — Sun, 12 Jul 2009 10:04:15 -0000

Bergans har skjønt det! Veldig bra :) De vet hva som gjør at folk kommer igjen og igjen.

Re: Historiske bilder fra den svenske Riksantikvaren på flickr

mgjosefsen — Tue, 23 Jun 2009 03:16:13 -0000

Fint å høre. Og som du sier, så har kanskje museene vært mer opptatt av å arkivere enn å presentere. Vi får håpe de kommer seg.

Re: Historiske bilder fra den svenske Riksantikvaren på flickr

Andreas H. Lundee — Tue, 23 Jun 2009 02:48:34 -0000

I forbindelse med at jeg laget sakene ABC Nyheter snakket jeg med Nasjonalbiblioteket. De har ting på gang. De sa ihvertfall at det Riksantikvarieämbetet gjør i Sverige er tråd med deres tanker rundt teamaet.

Fikk også innspill fra et mindre museum som sa at det ikke bare er et spørsmål om å presentere, men for mange samlinger er det vistnok også en utfordring å bevare det som finnes i arkivene.

Re: Ingen Fairytail i USA

mgjosefsen — Wed, 27 May 2009 10:02:52 -0000

Oops... Thanks! I'll leave the URL as a reminder :)

Re: Ingen Fairytail i USA

Syltegeek — Wed, 27 May 2009 09:56:22 -0000

FairyTAIL? :oP

Re: Hvor går boligprisene

Jan — Tue, 26 May 2009 11:02:19 -0000

Jeg forventer også nedgang, men tror ikke du kan trekke mange paralleller til Norge...

Re: Forslag til forvaltning av oljefondet

mgjosefsen — Wed, 13 May 2009 03:09:26 -0000

Jeg tolker the Onion dithen at de snakker om det generelle budsjettunderskuddet, og spesielt redningspakkene for feks AIG og husbankene. Å brenne penger, grave dem ned, makulere dem osv er jo det motsatte av å trykke opp penger.

Og da blir jo veien til oljefondet kort, da noen av pengene som er i disse sorte hullene er, eller var, våre pensjonspenger.