Tankelost plukk - Latest Comments

Re: Hayek og nødvendigheten av et fritt marked

Aman Mender — Mon, 18 Jun 2012 08:07:37 -0000

"Hayek var ikke bare utilslørt tilhenger av en laissez faire markedsøkonomi,"

Det var han jo ikke. Han var bare tilhenger av markedsøkonomi i en tid hvor sosialisme dominerte, og da ble han kalt av det politiske establissementet "ekstrem liberal" (og trist nok til denne dag idag).

"Det var bare to reelle alternativ – et rent og ubesudlet marked, og et håpløst, kaotisk, kollektivistisk mareritt."

Dette er mer Mises sitt argument. Hayek fokuserer hovedsaklig på at arbeidsfordelingen er for komplisert for en(flere) sentral planlegger å pønske ut.

"Jeg nevner dette fordi det gjør det litt skummelt å skulle diskutere en fagøkonomisk artikkel av fyren. I visse kretser (se her, for eksempel) er han, og hans mer agressivt ideologiske mentor Ludwig von Mises, nærmest for profeter å anse. "

Mises hadde simpelthen en annen ideologi, unødvendig å benevne "aggressiv" med dette.

Det kan man jo i større grad si om John Maynard Keynes, som hylles av nærmest alle politikere og statsansatte økonomer som "en gud" og "profet" i ett. Selvom resultat av å følge hans tankegods har vært ganske miserabelt.

Resten er forsåvidt en hel grei oppsummering.

Re: iPad på Stortinget

Morten Josefsen — Mon, 05 Mar 2012 07:02:49 -0000

Jeg er helt enig i behovet. Men jeg er misunnelig :)

Forøvrig er jeg litt skeptisk til tiltaket. Jeg tipper for noen er dette til stor hjelp, mens andre vil fortsette med papirbunker som før. Dermed blir det kanskje litt lite målrettet med tanke på å bedre effektiviteten.

Re: iPad på Stortinget

tramson — Mon, 05 Mar 2012 06:51:55 -0000

Det med iPad er faktisk ikke så dumt som det kan høres ut. Har selv anskaffet meg en slik, og den er fantastisk både når det gjelder møter på jobb eller møter i borettslaget. Slipper å rote med papirbunker, ark som ligger og flyter etc. Her kan man drasse med seg regnskap for flere måneder tilbake, sakspapirer, etc. Ser stortingsrepresentantene har fått kritikk for iPad-kjøpet, men jeg forstår behovet.

Re: Ikke beroliget

Gunnar B — Fri, 03 Feb 2012 08:13:24 -0000

Hei! En ufordring / forslag ift debatten rundt norske boligpriser:

Man kan analysere seg blå på norske forhold isolert sett, men uten å kunne sammenligne det med noe relevant blir analysen igjen offer for subjektivitet og personlige referanserammer. Selv om du har trukket frem Shiller grafen vil jeg ikke si at denne kvalifiserer som en sammenligning da den kun måler en ting uten å ta hensyn til andre forskjeller. Hvis f.eks norges GDP vekst i denne perioden har vokst mer en USA's vil det også være riktig at våre boligpriser skal være høyere.

Over til poenget. Det er to andre land man bør se på for å danne seg et bedre bilde om hva fremtiden har i vente med tanke på boligprisutviklingen i norge, nemlig Australia og Danmark. Australia har mange likheter med Norge da de også er en råvareøkonomi som lever av eksport av disse produktene. Også der har man opplev en sterk vekst i boligmarkedet, men det er nå tegn at dette sprekker.

Danmark: Her har det knukket sammen totalt. Hvorfor?

Hvor langt vokste disse boligprisene i forhold til gjennomsnittslønn, og også i forhold til leie. Og hvordan var gjeldsbelastningen i snitt før prisene i disse landene begynte å falle?

Klarer du å lage noen grafer som som sammenligner disse tre landene tror jeg du vil få noen interessante resultater.

Mvh

Andreas

Re: Historiske boligpriser

olejr — Thu, 19 Jan 2012 03:55:17 -0000

Statistikken på norske boligpriser har byttet side til hit:
http://www.norges-bank.no/e...
Den blir nå også oppdatert årlig.

Re: Kø, kollektivtrafikk, veiutbygging og rushtidsavgift

Bruce Mackay — Fri, 04 Nov 2011 15:34:35 -0000

hi I just came over to twitter your site to 350 followers not sure if they can read it but it may help seo. Bruce mackay or mack45 from blogglue

Re: Boligmarkedet og bobler

axelschwerdt — Sun, 30 Oct 2011 08:47:53 -0000

I dag har vi tidens største boligboble noensinne i vår region. Hva er en boligboble?

Definisjon av finansielle bobler er handel av objekter i stort volum til priser med signifikant avvik fra fundamentale verdier. I praksis omtales bobler som situasjoner der markedspriser på et eller flere objekter er betydelig overpriset i forhold til deres fundamentale eller virkelig verdi. Bobler oppstår når priser stiger kontinuerlig fordi investorer tror at de kan ta ut gevinst ved videresalg på grunn av fortsatt vekst i prisnivå. Bobler kan i prinsippet forekomme på alle omsettelige produkter der det er mulig å spekulere i fremtidig prisretning og i gevinst. Forfatter Professor Dr. Ola Grytten ,publisert 5/2009

Media og megler gir signaler til spekulantene om gevinst ved videre salg. .Hva bør gjøres ? Hva bør gjøres ? For å finne fram til fundamentale eller tekniske markedsverdier må vi skille verdier for bolig og tomt . Hva er en teknisk markedsverdi ? Med teknisk markedsverdi beregner vi nyverdi av boligen minus elde og eventuelle feil / mangler samt eventuelle investeringer. Kvadratmeterpriser for beregninger er basert på salgspriser gjennomsnitt i hht NS 3453 for ulike boligtyper og størrelser. Disse verdiene blir med boligprisindeksen til stikkdag oppdatert.Tomten er den som tar verdistigningen og ikke boligen i forbindelse med salg av eiendommen.
Se(diagramm)

Med teknisk markedsverdi beregner vi nyverdi av boligen minus elde og eventuelle feil / mangler samt eventuelle investeringer. Kvadratmeterpriser for beregninger er basert på salgspriser gjennomsnitt i hht NS 3453 for ulike boligtyper og størrelser. Disse verdiene blir med boligprisindeksen til stikkdag oppdatert.

Tomten er den som tar verdistigningen og ikke boligen i forbindelse med salg av eiendommen Se(diagramm) nyverdi av boligen minus elde og eventuelle feil / mangler samt eventuelle investeringer. Kvadratmeterpriser for beregninger er basert på salgspriser gjennomsnitt i hht NS 3453 for ulike boligtyper og størrelser. Disse verdiene blir med boligprisindeksen til stikkdag oppdatert.Tomten er den som tar verdistigningen og ikke boligen i forbindelse med salg av eiendommen Se(diagramm)

Eksempelet viser en variabel mulighet for verdistigning eller fall av verdien for tomten. Boligen har beregnet en teknisk levetid på 60 år og dermed fallende verdier (kapitalnedskrivning). Fallende verdier kan forbedres og oppgraderes ved utbedring eller utskiftning av deler. Eksempelet viser en variabel mulighet for verdistigning eller fall av verdien for tomten.

Boligen har beregnet en teknisk levetid på 60 år og dermed fallende verdier (kapitalnedskrivning). Fallende verdier kan forbedres og oppgraderes ved utbedring eller utskiftning av deler.

Hvordan priser man i dag brukte eiendommer ?

I Rogaland vil meglerforetak ikke ha verditakster med fremstilling av reale verdier. I et auksjonsprinsipp bruker man «utropspriser» som megler og bank/ finans finner i et program som heter eiendomsverdi.no til å orientere seg . «utropspriser» som megler og bank/ finans finner i et program som heter eiendomsverdi.no til å orientere seg . Eiendomsverdi.no tar ikke hensyn til tomtestørrelse, elde og feil/ mangler i sine beregninger.

Man bruker primærareal som dimensjonerende faktor for valg av markedspris. Statistisk sentralbyrå og finn.no står for basistall i kvadratmeterpris i boligens vurdering. Boligkvadratmeterpris er salgssummen fra eiendommen inklusive tomt delt med primærareal (tidligere boareal) Ved gjensalg av samme eiendom blir ved samlignbart salg av ca 50 eiendommer verdisetting med boligkvadratmeterpris av ønsket objekt multiplisert. Man må være klar over at en bolig består av klart definert bruksareal i hht NS 3940. Primærareal(boligareal) er definerbart og foranderlig og ikke lovfestet.

Til eksempel en bolig med 100m2 bruksareal har 50 m2 primærareal som danner 50m2 primærareal grunnlag for prising av hele eiendommen inklusive tomt, men boligen er 100m2 bruksareal stort.

Basis for beregning med manglende realverdier gir et feil bilde av en «markedsverdi». tar ikke hensyn til tomtestørrelse, elde og feil/ mangler i sine beregninger. Man bruker primærareal som dimensjonerende faktor for valg av markedspris. Statistisk sentralbyrå og finn.no står for basistall i kvadratmeterpris i boligens vurdering.

Boligkvadratmeterpris er salgssummen fra eiendommen inklusive tomt delt med primærareal (tidligere boareal) Ved gjensalg av samme eiendom blir ved samlignbart salg av ca 50 eiendommer verdisetting med boligkvadratmeterpris av ønsket objekt multiplisert.

Man må være klar over at en bolig består av klart definert bruksareal i hht NS 3940. Primærareal(boligareal) er definerbart og foranderlig og ikke lovfestet. Til eksempel en bolig med 100m2 bruksareal har 50 m2 primærareal som danner 50m2 primærareal grunnlag for prising av hele eiendommen inklusive tomt, men boligen er 100m2 bruksareal stort.

Dette viser usikkerheten i disse «estimerte markedsprisene» fra eiendomsverdi.no Konklusjonen er etter min mening at man ikke har en klar verdisetting av tomten som utgjør for brukte eiendommer med bolig minst 50% av totalverdien i vår region. Basis for beregning med manglende realverdier gir et feil bilde av en «markedsverdi». «estimerte markedsprisene» fra eiendomsverdi.no

Konklusjonen er etter min mening at man ikke har en klar verdisetting av tomten som utgjør for brukte eiendommer med bolig minst 50% av totalverdien i vår region.

Basis for beregning med manglende realverdier gir et feil bilde av en «markedsverdi». «markedsverdi».

Dagens verdisetting har nesten den samme effekten som rentesrente beregninger og fører til en ekstrem spiraleffekt av «markedsprisen». «markedsprisen».

Bankene er interessert i å selge mest mulig lån som er deres hovedprodukt. For å komme nærmere marked, har de fleste bankene etablert egne meglerforetak til å sikre seg kunder for finansering og låneopptak. I dag er man ikke interessert i den reelle markedsverdien som belåningsgrunnlag men i betalingsevne fra låntaker. Låntaker er ansvarlig for lån han tar opp i banken og forplikter seg .

Hadde man ordninger som i USA ville kanskje lånegrunnlag vært annerledes og prisstigningen som vi opplever i dag ikke forekomme. Realverdien skulle være belåningssikkerhet for banken av eiendommen og sikring av bankens egenkapital mot utlån.

Dagens realverdi representerer dagens verdigrunnlag med dokumenterte verdier for bolig og tomt. I dag selger megler som «fagfolk» meglertakst.

Hva dette nå måtte betyr . Skrevet på en halv A4 side uten å forklare hvordan man kommer frem til sin «markedspris» Vanlige folk har tiltro til representanten som opptrer i bankens navn. Press på boligmarkedet er ikke bare på grunn av manglende tilgjengelige boligenheter men også på grunn av spekulasjon . «fagfolk» meglertakst. Hva dette nå måtte betyr . Skrevet på en halv A4 side uten å forklare hvordan man kommer frem til sin «markedspris» Vanlige folk har tiltro til representanten som opptrer i bankens navn.

Press på boligmarkedet er ikke bare på grunn av manglende tilgjengelige boligenheter men også på grunn av spekulasjon . spekulasjon . Ved flere eksempler har man funnet frem at eiendommer er solgt til overpris i forhold til realverdien. Spesielt i forbindelse med skilsmissesaker bruker advokater for oppgjør «meglertakst» Sist jeg hadde en sak vurderte megler eiendommen til kr 6.500.000.- på et A4 ark.
Etter mine beregninger på 20 sider og dokumentasjon i forbindelse med samlignbart salg i nærmeste område viser det seg at eiendommen har en teknisk markedsverdi på kr 3.700.000.- «meglertakst» Sist jeg hadde en sak vurderte megler eiendommen til kr 6.500.000.- på et A4 ark.

Etter mine beregninger på 20 sider og dokumentasjon i forbindelse med samlignbart salg i nærmeste område viser det seg at eiendommen har en teknisk markedsverdi på kr 3.700.000.- Hvilke konsekvenser har disse meglertakstene ?. Samtidig koster denne meglertakst kr 2.500.-.

Det er vanskelig å ha en entydig oppskrift for å dempe prisveksten men dagens ordning med 15% egenkapital og forventet rentestigning setter en demper på videre utvikling.
Nybygg ville også hjelpe, men man må være klar over at nybyggpriser orientere seg på bruktboligpriser. Auksjonsprinsipp i dagens form uten å selge på fastpris er den største prisdriver .

Boligboblen sprekker når man ikke kan betjene lån på grunn av manglende inntektsgrunnlag (sykdom, arbeidsledighet,skildsmisse,død etc.)

Finanstilsynet burde avkreve at verditakst for eiendommer skal vise dagens reale markedsverdi for belåning. Megler sin oppgave må være å omsette eiendommen med teknisk beskrivelse av tilstand og verditakst som gjenspeiler økonomisk boligens og tomtens tilstand.

Prisen han ønsker å sette trenger ikke være det samme som den tekniske markedsverdi. Folk som by på en eiendom må kjenner til realverdier før de gi bud.

Takstingeniør sin oppgave er å dokumentere realverdier og ikke «syns» og dette gjelder for tomt og boligen. I dag kan takstmann beregner boligen men «syns» noe om tomten . Takstmannen må få mer ansvar for sitt arbeid og ikke som det fungere i dag at reklamasjoner fanges opp av eierskifteforsikringer på grunn av reklamasjon fra kjøperen. Gjør takstmannen selvstendig og ikke knytt han opp til oppdragsgiver, som i fleste tilfeller har inngått rammeavtaler med meglerforetak ! Avkrev en detaljert rapport og betal takstmannen fra staten gjennom dokumentavgift slik at det ikke forekommer noen binding. -

Dagens binding mellom megler og takstmann er gjenstand for et feilaktig bukken- og havresekken-system, som boligmarkedet taper stort på. Mange rettsaker kunne unngås. - Skal boligmarkedet oppnå gode og riktige takstprodukter, må takst bruker rekvirere takst direkte av uavhengig og nøytral takstmann, før megler og/eller mellommann kontaktes. -

Myndighetene vil etter all sannsynligvis nå i høst, vedta at det skal foreligge en obligatorisk boligsalgsrapport med verditakst, i forbindelse Med omsetning av bruktbolig. Konklusjon Dagens situasjon med uro i Europa og vanskeligheter for banker å låne penger i utlandet samt forhøyelse av renter burde minne oss om at trær ikke vokser inn i himmelen.

Re: Kø, kollektivtrafikk, veiutbygging og rushtidsavgift

Morten Josefsen — Sat, 22 Oct 2011 12:05:08 -0000

Til 2. Det er selvsagt en grense for kø her. Spesielt i norske byer som i denne sammenhengen er relativt små. Om kapasiteten bygges ut mye, vil alle som vil kunne reise i rushtiden. Men dette vil jo være fryktelig ineffektivt. Dyr infrastruktur som bare brukes en time per døgn.

Re: Kø, kollektivtrafikk, veiutbygging og rushtidsavgift

olejr — Fri, 21 Oct 2011 10:35:46 -0000

1. Greit nok - men enkelte tolker rushtidskø et signal om at vi må bygge ut kollektivtrafikken, og overfor dem kan dette funnet lett brukes til å argumentere mot kollektivutbygging.
2. Mener du at også kollektivtrafikken vil være like fullstappet om den bygges ut? At samme effekt gjør seg gjeldende der? Jeg ser at det kunne skje at reisene ble ytterligere konsentrert om "idealtidspunktene" slik at en større andel av reisene ville skje i rushtid - men hvor sterk denne effekten er i praksis hadde vært spennende å vite :)

Re: Kø, kollektivtrafikk, veiutbygging og rushtidsavgift

Morten Josefsen — Fri, 21 Oct 2011 10:01:44 -0000

1. Om man bygger flere veier vil det jo føre til at flere kan bruke bil i rushtiden. Dette øker jo 'nytten' for de som nå får plass på veien. Så det er jo ikke noe argument mot å bygge flere veier heller. Bare en påpekning at mer vei ikke vil føre til mindre kø. Og det samme synes altså å være tilfelle for mer kollektivtransport. Det gjør at flere kan reise i rushtiden, men reduserer ikke køen.
2. Etterspørselen etter transport i rushtiden tror jeg er mer elastisk enn de fleste tror. Om kostnaden går opp (mer kø, dårlig plass på trikken, forsinkede busser), vil folk finne andre måter og tidspunkter å reise på, og reise mindre. Uten å måtte vente på at de skal flytte eller bytte til en jobb nærmere der man bor. (Jada, jeg vet at mange IKKE har flexitid og må kjøre og hente i barnehagen og bla bla ... men på marginen!)

Re: Kø, kollektivtrafikk, veiutbygging og rushtidsavgift

olejr — Fri, 21 Oct 2011 09:45:46 -0000

Det er riktig at det å kjøre i rushtiden er et gode, og at "prisen" (ventetid og slit med kø) vil stige til ingen flere vil kjøre. Samtidig er det farlig hvis dette leses dithen at vi ikke trenger bygge ut kollektivtrafikken. Den bør jo også bygges ut av andre grunner - som for eksempel av hensyn til kollektivtrafikantene.

I dag er det en del linjer i Oslo som er totalt overfylte i rushtiden og en del kollektivtrafikanter som bruker unødig lang tid fordi busslinjer og trikker blir stående i bilkøer. Gitt veiene vi har vil det på kort og mellomlang sikt være slik at resten må reise kollektivt, og dette kan vi sørge for at de får gjort på en mer eller mindre komfortabel og tidsgunstig måte. (På lengre sikt kommer flytte-effekter og slikt inn, men det burde ikke snu helt opp ned på poenget)

Re: Befolkningsøkning og boligpriser

Morten Josefsen — Mon, 26 Sep 2011 10:53:59 -0000

Tja, jeg må stole på tallene fra SSB og NEF. Det er lenker i saken, så du kan sjekke selv. Om jeg har gjort feil er det fint om noen sier fra.

Når det er sagt, er det riktig at at Bodø og Alta opplever befolkningsvekst. Det gjør Tromsø også, men tallene fra NEF er Nord-Norge unntatt Tromsø, så akkurat det skulle ikke ha noe å si her.

Det kan selvsagt være slik at det er Bodø og Alta som driver veksten, selv om bare en liten andel av den nord-norske befolkningen bor i de to byene. Men jeg tviler på at det kan forklare veldig mye av veksten. Om noen har tall på dette, si gjerne fra.

Re: Befolkningsøkning og boligpriser

trieste — Mon, 26 Sep 2011 10:30:07 -0000

Stemmer dette? Sist jeg besøkte Bodø fikk jeg vite at det er en av byene i Norge som øker sitt folketall raskest med dertil press på boligmarkedet.

Re: Ny jobb

Alf — Mon, 26 Sep 2011 05:35:23 -0000

Gratulerer med ny jobb, men du tar feil. Nå som du har levert doktorgraden har du ingen unnskyldning for å ikke blogge mer:-)

Re: Ny jobb

Morten Josefsen — Mon, 29 Aug 2011 17:38:46 -0000

Takk for rosende ord. Du er jo på mange måter et forbilde når det gjelder å finne bloggbalansen!

Re: Ny jobb

Iskwew — Mon, 29 Aug 2011 16:34:30 -0000

Gratulerer med ny jobb!

Jeg tenker du klarer å finne balansen når det gjelder hva du kan og ikke kan skrive om. Men det er i hvert fall behov for den type innsiktsfull blogging om finans som du har skrevet.

Re: Språkkunnskaper

Morten Josefsen — Thu, 25 Aug 2011 05:59:12 -0000

Leit å høre at du sliter med språkfagene. Min erfaring, både personlig og profesjonelt, er at språk er mye viktigere enn man tror når man går videregående og eventuelt velger dem bort. For eksempel når man er ute og reiser. Da er selv en grunnleggende forståelse ofte nok til å kunne kommunisere med mennesker man møter. Om man ikke har hatt språk, føler man seg mye mer isolert. Så mitt råd er å prøve så godt man kan for å tilegne seg flere språk.

Re: Språkkunnskaper

Bjornkvale — Wed, 24 Aug 2011 16:59:34 -0000

Beklager skriften. skriver på en telefon ! :-X

Re: Språkkunnskaper

Bjornkvale — Wed, 24 Aug 2011 16:57:25 -0000

Jeg ble så trist av de første avsnittene, at jeg ikke gadd å lese mer! Om ikke ungdommer har lyst til å slite seg gjennom store mengder timer med fremmedspråk, mener jeg at de skal slippe det! Har du planer om å studere i utlandet senere, bør man selvsagt hamuligheten til å ta 2. Fremmedspråk, men, på videregående, burde man ha fått et valg! Selv prøvde jeg meg på spansk i 8. klasse, men til trods for hard jobbing, var det liten progresjon. I 9. gikk jeg derfor over til fordypning i engelsk, noe som passet meg mye bedre. Nå som jeh har startet på musikklinje, videregående, får jeg vite at jeg mister 5 musikktimer.per uke på grunn av at jeg er nødt til å ha 2. fremmedspråk. Jeg var klar over at jeg var nødt til å gå 3 år med språk, men ikke over det høye antallet timer! Dette vil har ført til at jeg, allerede på vg1, gruer meg til det tredje året. Selv om det 3. året har flest musikktimer. Jeg har gode karakterer i ALLE andre fag, og gikk ut av ungdomsskolen med et snitt på over 5!

Re: Doktor

Morten Josefsen — Wed, 24 Aug 2011 15:30:53 -0000

Ikke sant.

Re: Doktor

Morten Josefsen — Wed, 24 Aug 2011 15:30:36 -0000

Bare å si tid og sted ...

Re: Doktor

Morten D. — Wed, 24 Aug 2011 14:50:33 -0000

Gratulerer, er storimponert og litt inspirert. Dr. Morten høres jo ganske bra ut:)

Re: Doktor

Espen Torgersen — Mon, 22 Aug 2011 08:12:00 -0000

Gratulerer Dr. Morten! Vi får feire med noen kalde halve ved beste anledning.

Re: Doktor

Morten Josefsen — Mon, 22 Aug 2011 06:21:05 -0000

Takk skal du ha. Godt å være ferdig :)

Re: Doktor

olejr — Mon, 22 Aug 2011 06:08:14 -0000

Gratulerer! Godt jobba!